Det har av forskjellige årsaker blitt en stund siden siste innlegg. Noe av grunnen er en hverdag som har blitt travlere, samtidig som det har surret mange tanker rundt i hodet om andre aktuelle tema som jeg gjerne kunne tenkt meg å skrive om. Tekniske problemer på nettsiden har også spilt inn. Men mest av alt tror jeg selv det handler om en viss skrivesperre på grunn av kompleksiteten i temaet klimaendringer, som jeg har bestemt meg for å legge ut hele tre innlegg om. For ordens skyld understreker jeg igjen at det som presenteres her er mine egne, personlige oppfatninger og holdninger, og at både feiltolkninger og unøyaktigheter kan forekomme. Tilbakemeldinger mottas med takk.

Mens mitt forrige innlegg om temaet handlet mest om hvorfor det grønne skiftet er viktig, omhandler dette hva som må gjøres for å redusere omfang og negative konsekvenser av klimaendringene. Om du fortsatt er klimaskeptiker og ikke tror at klimaforskning har noe betydningsfullt å bidra med, finnes mer informasjon og lenker til bakgrunnsinfo her: Det grønne skiftet – Del 1. Hvorfor?

Selv om vi ikke kan forutse nøyaktig hvilke konsekvenser en to graders økning i global gjennomsnittstemperatur vil få, vet vi med sikkerhet at mye vil påvirkes i en slik grad at menneskeheten på et eller annet tidspunkt uansett vil bli nødt til å reorganisere måten verdenssamfunnet fungerer på. Denne omstillingsprosessen blir tyngre og mer omfattende jo lengre vi venter. Men hva er det nøyaktig vi kan gjøre for å påvirke i retning av å nå to-gradersmålet fra klimakonferansen i Paris i desember i fjor?

Fakta om klimagassutslipp

Karbondioksid (CO2 – 76%) og metan (CH4 – 16%) står til sammen for 92% av alle klimagassutslipp, og har totalt sett økt med over 90% siden år 1900 som følge av menneskers forbrenning av fossil energi, samt jordbruk og reduksjon av skogarealer. Andre påvirkninger, som ozon-laget, freongasser, nitrogenoksider og variasjoner i solaktivitet, har betydelig mindre påvirkning enn den definitive klimaverstingen CO2.

Transportsektoren har lenge vært utsett som den største trusselen mot balanse i klimaregnskapet, men er dette egentlig tilfelle? Hele det globale transportnettverket som vi er så avhengige av for å få varer transportert rundt om i hele verden, som f.eks. gjør det mulig for oss i Europa å ha bananer i butikkene, altså alle skip, fly, biler, tog (og sykkel) m.m. lagt sammen, står ikke for mer enn 14% av totalt klimagassutslipp. All flytrafikk samlet sett står for ca. 2% av verdens totale klimagassutslipp, 705 millioner av totalt 36 millarder tonn. Så hvorfor har dette blitt så viktig bl.a. i den politiske agendaen? Til sammenligning står industri (21%), jordbruk og dyrehold, skogbruk, skogreduksjon og annet landbruk (24%), og elektrisitet og oppvarming (25%) for til sammen 70% av globale klimagassutslipp, tilsvarende omkring 25 millarder tonn CO2.

global_emissions_gas_2015global_emissions_sector_2015

Globale utslipp pr. gass og globale utslipp pr. sektor

 

Ville det ikke vært bedre å rette oppmerksomheten mot de mest klimafiendtlige feltene? Hvorfor maser egentlig politikere og forskere om at vi alle må ta ansvar? Hvorfor skal jeg som privatperson helst slutte å kjøre bil eller kaste matrester, kutte ut storfekjøtt og droppe den sydenferien i sommer som jeg har gledet meg sånn til? Hvorfor ber de meg fokusere på ubetydelige detaljer som å ha energieffektive lyspærer i hjemmet mitt, sende plastposer, papir og småelektrisk utstyr til gjenvinning, redusere temperaturen i stua mi osv., mens de som tjener penger på industri og landbruk står for omkring 3 ganger så mye av utslippene?

SVARET KUNNE HA VÆRT SÅ ENKELT SOM at det er dette som er lettest å få gjort noe med, og at 20% reduksjon er bedre enn ingenting inntil vi kommer fram til teknologi som lar oss fortsette på samme vis som før. Det kunne også hatt å gjøre med at økonomien i industri og landbruk har så mye makt at politikerne ikke tør å røre ved måten den drives på. Men økonomien drives først og fremst av markedet, markedet drives av forbruket, og forbruket drives av hver enkelt av oss. Et miljøbevisst marked oppstår ikke uten miljøbevisste forbrukere, og en global økonomi uten marked og forbruk som styrende elementer fremstår som helt utenkelig, i hvert fall ut fra min relativt beskjedne økonomiske forståelse. Et klimanøytralt verdenssamfunn er svært avhengig av at man på en eller annen måte får gjort det mer lønnsomt å drive vekst og utvikling med lavere utslipp av CO2. Derfor er blant annet våre forbruksmønster så viktige for å skape endring i hva som er lønnsomt for de som produserer og leverer våre forbruksvarer.

Klimafiendtlig forbruk

Som eksempel er det å spise storfekjøtt noe av det mest miljøfiendtlige du kan foreta deg som forbruker. Alt landbruk innebærer fjerning av  skogarealer som binder store mengder CO2, og bruk av kunstgjødsel samt kvegdrift i seg selv er en av de største kildene til utslipp av nitrogenoksider og metan. Slaktekyr konsumerer mange ganger mer energi for eksempel i form av fór, enn det de gir tilbake i form av kjøtt. Dette innebærer at klimagassavtrykket fra en hamburger er tilsvarende det å kjøre en bensindrevet kompaktbil 20 km. Dette betyr imidlertid ikke at vi alle må bli vegetarianere for å unngå klimaendringene. Klimagassavtrykk fra kjøttproduksjon basert på dyrehold øker ikke lineært, men eksponensielt, med forbruket, bl.a. pga. indirekte faktorer som skogrydding, avfall fra produksjon og større utslipp av andre klimagasser. Derfor vil det fortsatt være bærekraftig å nyte både en biff og en burger – innimellom – og ellers spise mer energieffektivt kjøtt som kylling eller svin (for de som ikke er underlagt religiøse retningslinjer). Men forbruket av storfekjøtt bør i alle fall ned på det halve av hva det er i dag. Selv om du trener, fortvil ikke: spiser du 20 kg i året istedenfor over 40, har du fortsatt gode muligheter til å få i deg de proteinene du trenger.

Bilen du kjører bruker i prinsippet like mye kraft for å komme fra A til B enten den har el-motor eller bensinmotor, og forskjellen i global påvirkning er ganske ubetydelig. Energiforbruket KwH/(vekt*distanse) er tilsvarende, og dessverre er forskjellen i CO2/Kwh også marginal, selv om Tesla og andre el-biler også gjenbruker kinetisk energi ved nedbremsing til senere akselerasjon (regenerativt bremsesystem). Størrelsen og tyngden på en Tesla gjør imidlertid at gevinsten ved «renere» forbrenning (forutsetningen er at elektrisiteten bilen bruker er produsert uten utvinning fra fossile brensler) reduseres ved økt energiforbruk for å flytte bilen samme distanse som en hvilken som helst annen bil. Dessuten oppmuntrer Tesla med sin rå ytelse til økt forekomst av kraftkrevende akselerasjon hos den autofile delen av befolkningen.

Det at vi kjører rundt i Tesla og Nissan Leaf istedenfor gamle VW Bobler og Volvoer uten katalysator i Norge, gjør ikke at det globale behovet for å flytte folk og varer blir mindre. Derimot gjør det oss mer komfortable med å svi av mer av vår egen rene og billige vannkraftbaserte elektrisitet istedenfor å spare noe av den og eksportere til andre land som ikke har like stor tilgang til rene kraftkilder. Vi har god samvittighet og lav strømregning, men effekten på globale klimagassutslipp er forsvinnende liten. På tilsvarende måte er overforbruket av strøm i norske husholdninger, i et globalt perspektiv ikke annet enn sløsing med de få prosentene av elektrisitetsproduksjonen i verden som er fremskaffet på en ren og klimanøytral måte. Det å sørge for at skalkene på brødet ditt blir spist istedenfor kastet har større innvirkning på globalt klimagassutslipp enn overgangen fra oljedrevet bil til el-drevet. Å endre standardinnstillingen fra ensidig til tosidig utskrift fra printeren gjør kanskje ikke like stor forskjell på lokalt klimagassutslipp som endring fra bensinbil til elbil, men på globalt plan er effekten sammenlignbar. I USA ville en slik endring av utskriftsvaner kunne innvirket på det globale klimagassregnskapet tilsvarende kutt av utslipp fra 150.000 bensinbiler i året.

2015-tesla-model-s-70d-instrumented-test-review-car-and-driver-photo-658384-s-original4b_largegrand-reserve-english-diced-beef-casserole-steak-p51-82_zoomairplane-generic

Kan vi redusere det klimafiendtlige forbruket vårt? Hvis ja: Gjør vi det?

 

POENGET MITT ER AT VI KAN OG BØR GJØRE SÅ MYE MER. Jeg er på ingen måte imot el-biler og mener ikke at bensindrevne biler ikke er mer skadelige for miljøet. Jeg er opptatt av å ha oppmerksomheten rettet også mot andre og kanskje vel så effektive tiltak vi kan bidra med, blant annet ved å gjøre små justeringer i forbruksvanene våre. Vi kan ikke bare gå over til el-bil og kjøre rundt med en idé om at nå har vi gjort vårt, uten å endre på hvordan og i hvilket omfang vi bruker kraft til andre ting. Inntil produksjon av elektrisk kraft får et overveiende lavere CO2-avtrykk i større deler av verden, har el-bilen en viss verdi lokalt, men svært begrenset effekt globalt. Den er likevel absolutt et steg i riktig retning, men mest fordi den bidrar til å skape et marked for teknologisk nyvinning som retter seg mot grønnere energiutvinning og forbruk.

De tre B-ene: Bil, Bolig og Biff, er de elementene klimapsykolog Per Espen Stoknes trekker fram som verstinger i personlig forbruk. Jeg er til dels enig, og innser at dersom hele verdens befolkning hadde redusert bilbruken sin (ikke bare gått over fra olje til el), senket temperaturen i husene sine i kalde land med 1 grad og tolerert 1 grad høyere på klimaanlegget sitt i varme land, samt oftere spist pasta, ris, grønnsaker eller kylling istedenfor T-bone steak, entrecote eller indrefilet til middag, ville karbonutslippene gått drastisk ned. Vi vet at biffen er miljøskadelig, men hvis vi ikke samtidig har fokus på f.eks. de store mengdene spiselig mat som kastes og dermed representerer unødvendig energibruk, er effekten av dette også begrenset. Nå vet jeg ikke hva Stoknes tenker om effekt og størrelsesorden, men jeg er tilbøyelig til å tenke at reduksjon i kasting av mat generelt og forbruk av storfekjøtt spesielt har størst effekt av disse. Samtidig må det foretas mer omfattende endringer i tillegg til at det ytes press mot verdens myndigheter for å legge mer til rette for utvikling av renere kraftproduksjon.

you20control20climate20change

Hvor ligger løsningene?

Min kjepphest i klimadebatten er at vi blir stadig flere mennesker på jorden som forbruker stadig mer energi. Problemet er ikke at energiforbruket vårt er for stort eller at det ikke er bærekraftig, i den forstand at vi har for lite energi til å forsyne jordens økte populasjon i hundrevis av år fremover. Problemet er måten vi bruker energi på, og at 96% av den energien vi bruker til syvende og sist kommer fra kilder med for stort klimaavtrykk. Det vil si at vi slipper ut for mye CO2 for hver Kwh vi produserer. Om det slippes ut for å produsere biff i USA, soyabønner i Sør-Amerika, en el-bil i Japan, lage forbruksvarer i Kina, frakte forbruksvarer til Europa, skaffe elektrisitet i Polen eller for å varme opp hytta på Geilo spiller ingen rolle på globalt nivå.

CO2 pr. produserte Kwh er den enheten som må ned. Fossilt brensel gir en CO2/Kwh som er altfor høy, og som skaper klimaendringer og forskyvninger som er for store og for raske til at vi vil kunne håndtere omstillingene på en god måte. Dersom vi hadde klart å erstatte det fossile brenselet med ren og klimanøytral energi, ville vi kunne gjennomført det grønne skiftet med både økonomisk vekst og opprettholdt eller forhøyet levestandard og forbruk. Og akkurat HER er det etter min mening vår tids største utfordring ligger. Enn så lenge strever vi veldig med å produsere nok energi med lavere klimagassutslipp, og derfor må fokuset inntil videre bli lagt på å redusere forbruket innenfor de områdene vi har størst mulighet til å påvirke.

Global CO2/Kwh gjør også at systemet med karbonkvoter er fullstendig meningsløst. Det å kunne kjøpe eller selge rettigheter til å forurense mer har overhodet ingen effekt på globalt kraftbehov, og gjør ingenting annet enn å flytte utslippene fra ett sted på kloden til et annet. Selv om inntektene fra kvotesalg skulle gå til utvikling eller utvinning av renere energi (som igjen bidrar til økt forbruk og sløsing av de samme ressursene), er dette revnende likegyldig så lenge fossilt brensel er kilden bak mesteparten av kraften menneskeheten bruker. Klimakvoter er den moderne tids svar på den katolske kirkens avlatsordning. Fra å sette en prislapp på karbonutslipp må vi etter min oppfatning i mye større grad jobbe for å gjøre karbonfrie nyvinninger og alternativer mer lønnsomme.

Det er ikke det at jorden kommer til å bli ubeboelig om få tiår dersom vi ikke gjør noe, men forandringer i luft- og havstrømmer som følge av høyere global temperatur vil på sikt skape geopolitiske, økonomiske og sosiale rammer som vi ikke vil få anledning til å predikere eller forberede oss på. Jeg gjentar at klimavitenskap er upresist med tanke på å forutsi nøyaktig hvilke konsekvenser vi kommer til å se på både kort og lang sikt. Men at konsekvenser av klimaendringer kommer til å få stor betydning for hvilke forutsetninger vi har for å opprettholde de strukturene vi bygger samfunnene våre på, trenger vi ikke mer enn grunnleggende allmennkunnskap og en dose sunn fornuft for å forstå.

Så hvorfor gjør vi ikke noe med det? Klimapsykologer liker å forklare denne mismatchen mellom forståelse og holdninger med begrepet kognitiv dissonans. Mer om dette i del 3 om Hvordan?

Av miljøhensyn vil jeg be leserne om å IKKE skrive ut denne teksten eller noen av de lenkede dokumentene, men del gjerne elektronisk.

 

Eksterne lenker:

Intervju med klimapsykolog Per Espen Stoknes – Psykolosjen.no

Statistikk om klimagassutslipp – United States Environmental Protection Agency

Beef environment cost 10 times that of other livestock – BBC News

Arbeid og energi – Kapittel 7 i Rom, Stoff, Tid, lærebok i fysikk