Idrettspsykologi

Hvorfor mental trening? Mens fysisk, teknisk og taktisk trening er en helt naturlig del av hverdagen for de aller fleste idrettsutøvere, er det mange som overser eller overlater til tilfeldighetene noe av det viktigste som påvirker menneskelig ytelse i konkurranse: tanker og følelser. I en konkurransesetting er det vanlig at både rutinerte og mindre rutinerte utøvere opplever ting som nerver og ytre press, en dårlig start i en konkurranse eller øvelse, distraksjoner og uregelmessigheter og uventede hendelser, feil dommeravgjørelser eller ufin oppførsel fra en motstander, smerte, en kropp som er mindre samarbeidsvillig enn forventet, at man selv eller lagkamerater ikke lykkes eller holder forventet nivå, en liten konsentrasjonssvikt som medfører feil med stor betydning for resultatet. Alt dette er eksempler på (og det finnes mange flere) ting som i seg selv eller i kombinasjon med flere, lett kan utløse negative tanker som fører en inn i en negativ spiral. Utfallet av dette er svekket selvtillit og redusert fokus. Ved å la seg rive med av helt naturlige tanker og følelser som helt naturlig oppstår i en konkurransesituasjon, frarøver man seg selv muligheten til å holde fokus, gjenvinne kontrollen og prestere på høyt nivå selv om man møter motgang. Mange utøvere har gjennom erfaring opparbeidet seg en slags mental verktøykasse for å håndtere flere av disse utfordringene som man møter på i konkurranse. Men hvorfor skal man la det ta flere år og mange nederlagsopplevelser, når dette er noe man kan trene på og gjøre seg selv i stand til før man opplever motgangen på nært hold og uten å gå gjennom de tyngste nederlagene? Og hvorfor slå seg til ro med den verktøykassen man har, når det er fullt mulig å både  finne enda bedre verktøy og å bruke de man har på en bedre måte? Det man ikke trener på kan man ikke forvente å oppleve særlig fremgang i, og dette er godt kjent for alle som driver fysisk, teknisk og taktisk trening i hverdagen. Regelmessig mental trening fungerer på samme måte: gjennom bevisstgjøring på mentale prosesser og øvelse på konkrete mentale ferdigheter gjør man seg selv i stand til å møte utfordringer, både kjente og ukjente, forventede og ikke forventede, med å holde fokuset på konkurransen og egen prestasjon og ytelse. Så langt kan det høres ut som mental trening kun er for de som strever med psyken og trenger hjelp til å komme over barrierer for å prestere optimalt. Dette er selvfølgelig ikke tilfelle, og belyses godt med følgende retoriske spørsmål: Slutter man å trene på ting man er god på fordi man har nådd et tilfredsstillende nivå? Nei, selvfølgelig ikke (med mindre man har planer om å legge opp), man trener videre fordi man ønsker å opprettholde nivået og bli enda bedre! Lionel Messi slutter ikke å trene teknikk selv om han regnes som en av de ypperste fotballteknikere i verden, og Petter Northug lar ikke være å trene styrke fordi han er sterk nok. Jeg gjentar poenget med at man ikke kan forvente fremgang på noe man ikke trener på, og understreker potensialet i å bygge opp kroppens mest brukte muskel (hjernen) til å beholde roen og kontrollen selv i de mest krevende situasjoner, slik at signalene som gis til kroppen er mest mulig hensiktsmessige og løser de riktige arbeidsoppgavene. Optimal fungering i konkurranse forutsetter at også tankene og følelsene, motivasjonen og holdningene, tenningen og selvtilliten, men også sinnsroen og fornuften alle spiller på lag mot samme målsetting. For å oppnå sin fulle kapasitetsutnyttelse i idretten anser jeg målrettet arbeid med mental styrke og egeninnsikt som en absolutt nødvendighet. Regelmessig mental trening vil kunne føre de som strever til et mer funksjonelt nivå, de som har erfaring eller lite forstyrrende elementer i sin mentale fungering til et høyt nivå, og de som har et høyt nivå i utgangspunktet til den absolutte eliten.