Frykt som våpen

Før vi hadde rukket å få de store terroranslagene i Paris og Beirut litt på avstand, dukket det opp nye hendelser av samme karakter. Høy terrorberedskap i Brussel, gjennomførte angrep i Mali, og trusler mot skoler i Norge. Frykt, eller i hvert fall bekymring, for terror kan synes å ikke være helt ubegrunnet slik situasjonen er nå.

Hva skjedde i hodet til Høgmo…

…da han valgte å starte uten en eneste ren spiss i skjebnekampen mot Ungarn?

Jeg følger min egen oppfordring og forlater terrorisme som tema, for en stund, for å skrive om noe helt annet. Idrett er et område der jeg er helt overbevist om at psykologifaget har mye å bidra med, og jeg gjør et forsøk på å belyse noe av det her.

Hva skjer med oss når vi konfronteres med terror?

Hendelsene i Paris og Beirut før helgen gjør dypt inntrykk på meg og mange andre. Vi er raskt ute og uttrykker medfølelse og sympati med ofre og pårørende, vi fordømmer de bestialske handlingene og tar avstand fra terror og vold. Media er raskt på pletten og får uttalelser fra eksperter, politikere, vanlige folk og fra pårørende. Historiene om de som er rammet og berørt direkte fyller tv-skjermen og nyhetsfora. Sosiale media flommer over av sympatierklæringer, støtte og tydeliggjøring av at tankene går til de berørte.