

Pakkeforløp i psykisk helsevern
Pakkeforløpsdebatten i psykisk helsevern går først og fremst ut på at man ønsker å tilby psykisk helsehjelp i spesialisthelsetjenesten som oppleves som effektiv, tilgjengelig og forutsigbar. Dette tenkes løst gjennom modellen som har vist seg svært god innen bl.a. kreftmedisin, der standardiserte utrednings- og behandlingsforløp har gjort helsehjelpen påtagelig bedre, både når det gjelder tilgjengelighet, fortgang i arbeidet, presisjon i diagnostikk, samarbeid med førstelinje (e.g. fastleger), og ikke minst kvalitet i behandling. Spørsmålet er om ideene bak pakkeforløp er overførbare til psykisk helsevern.

Det grønne skiftet – Del 2. Hva?
Hvorfor maser egentlig politikere og forskere om at vi alle må ta ansvar for det grønne skiftet? Hvorfor skal jeg som privatperson helst slutte å kjøre bil eller kaste matrester, kutte ut storfekjøtt og droppe den sydenferien i sommer som jeg har gledet meg sånn til? Svaret kunne vært enkelt, men er det egentlig det?

Det grønne skiftet – Del 1. Hvorfor?
Etter avslutningen av klimakonferansen COP21 i Paris 12.12.15 er oppmerksomheten rundt klimautfordringen større enn noen gang. Vi blir presentert nyheten om tydeligere målsetting, større forpliktelse og massiv innsats på global basis.
Samliv: Utroskap
Hvis man skal definere utroskap generelt vil det måtte omfatte en form for svik eller løftebrudd mot en partner. Det er ikke nødvendigvis selve aktiviteten som avgjør i hvilken grad man er utro, men hvorvidt partneren opplever at den andre har krenket eller brutt rammene i forholdet. Utroskap blir derfor i stor grad en subjektiv opplevelse.
Psykisk helse i bunnlinja
Psykisk helse kan fremstå som en bortgjemt og avglemt variabel i mange sammenhenger. Hvordan går man fram for å skape et psykisk helsefremmende arbeidsmiljø? Hvilke effekter har det på bunnlinja?
Frykt som våpen
Før vi hadde rukket å få de store terroranslagene i Paris og Beirut litt på avstand, dukket det opp nye hendelser av samme karakter. Høy terrorberedskap i Brussel, gjennomførte angrep i Mali, og trusler mot skoler i Norge. Frykt, eller i hvert fall bekymring, for terror kan synes å ikke være helt ubegrunnet slik situasjonen er nå.
Hvor ble det av pasientenes sykehusplan?
Er den nye sykehusplanen feildiagnostikk fra helseministeren?
Helseministerens visjon er å skape pasientenes helsevesen.
Hva skjedde i hodet til Høgmo…
…da han valgte å starte uten en eneste ren spiss i skjebnekampen mot Ungarn?
Jeg følger min egen oppfordring og forlater terrorisme som tema, for en stund, for å skrive om noe helt annet. Idrett er et område der jeg er helt overbevist om at psykologifaget har mye å bidra med, og jeg gjør et forsøk på å belyse noe av det her.
Hva skjer med oss når vi konfronteres med terror?
Hendelsene i Paris og Beirut før helgen gjør dypt inntrykk på meg og mange andre. Vi er raskt ute og uttrykker medfølelse og sympati med ofre og pårørende, vi fordømmer de bestialske handlingene og tar avstand fra terror og vold. Media er raskt på pletten og får uttalelser fra eksperter, politikere, vanlige folk og fra pårørende. Historiene om de som er rammet og berørt direkte fyller tv-skjermen og nyhetsfora. Sosiale media flommer over av sympatierklæringer, støtte og tydeliggjøring av at tankene går til de berørte.